Billig og effektivt med forliksrådet, men er kvaliteten god nok?

Forliksrådet er et billig og effektivt organ for problemløsning i Norge. Problemet er at den juridiske kompetansen til forliksrådets medlemmer i de aller fleste tilfeller er svært liten, og man kan da med rette stille spørsmålet om den Norske ordningen med forliksrådet gir en tilfredsstillende rettsikkerhet for dem som får sin sak behandlet i forliksrådet.

Til forliksrådet kan alt av gjeldssaker sendes hvor kreditor trenger et tvangsgrunnlag i saken. Dette kan være alt i fra et misligholdt kredittkort fra dnb.no, til et lugubert krav i forbindelse med mer tvilsomme aktører. Hvis skyldner er litt uoppmerksom eller er bortreist kan denne fort ende opp med en uteblivelsesdom uten å ha vært i forliksrådet selv. En slik dom kan til en viss grad gjenopptas eller ankes, men normalt kun innen relativt korte frister. Dette vanligvis uten noen kontroll av kravets rettmessighet fra forliksrådets side utover at de til en viss grad sjekker at enkelte formalia er i orden, men også der sviktes det.

Er ankemulighet nok til å hevde at rettsikkerheten blir ivaretatt?

Dommer i forliksrådet kan ankes til tingretten og således tenker mange at rettsikkerheten med dette alene er tilfredsstillende ivaretatt. Et viktig poeng er imidlertid at det i utgangspunktet er klager/ saksøker som må ta den økonomiske risikoen ved å igangsette rettslige skritt. Normalt blir den tapende part dømt til å tilbakebetale dette til kreditor. Når gebyret for å sende inn en forliksklage er på beskjedne kr 1406,- og det heller ikke er behov for å benytte advokat, så blir terskelen svært lav for å sende inn saker til rettslig behandling i forliksrådet, i motsetning til tingretten hvor kostnadene omgående blir langt mer omfattende.

Liten tapsrisiko for kreditor i forliksrådet.

Problemet er imidlertid at det er den ankende part som må forskuttere gebyrene til tingretten dersom den ønsker å anke saken. Således velger mange å avstå fra å anke på åpenbare feilaktige dommer i frykt for den store kostnadsrammen man risikerer i tingretten. Dette er ofte saker kreditor aldri hadde tatt risikoen på å sende inn til behandling i tingretten i frykt for å bli sittende med et stort tap i dobbelt forstand.

Det er for lett å vinne frem med dårlige krav i forliksrådet.

Det som ofte skjer er at alt for mange dårlige krav blir presset gjennom forliksrådet med dom mot innklagede. Årsakene til dette skyldes mange forhold men den kanskje viktigste årsaken er at innklagede ikke har mot til å møte slik at det blir avsagt uteblivelsesdom basert på klagers påstand.

Gjenspeiler forliksrådets medlemmer den faktiske bredden i befolkningen?

Det heter seg at forliksrådets medlemmer er fra folket og blir valgt inn av kommunestyret for en periode på fire år. Det er svært få begrensninger for hvem som ikke kan velges inn i forliksrådet. Imidlertid er det i praksis et verv som blir tildelt til ”avdankede” politikere, polititjenestemenn og personer fra andre høyere offentlig stillinger som får dette som en høflig gest på tampen av sin karriere fra tidligere kolleger. Man kan således stille seg spørsmål om disse gjenspeiler folket på en tilfredsstillende måte.

Interessante uttalelser om forliksrådet!

I 2005 kom det ny tvistelov i Norge. I denne forbindelse ble forliksrådets rolle vurdert, deriblant om de skulle ha doms kompetanse (mulighet til å avsi dom). I den forutgående høringsrunde kom det mange interessante innspill fra det man trodde var innflytelsesrike organer i Norge som var svært kritiske til Forliksrådet. Vi har bitt oss spesielt tak i forbrukerrådets uttalelse som refereres slik i Ot.prp. nr 51 (2004-2005)

"Forbrukerrådet uttaler at tanken bak forliksrådsordningen er positiv, men at erfaringene med ordningen dessverre er svært negativ. Utvidet adgang til å bruke advokat har ført til en sterkere ubalanse mellom partene i forbrukersaker. Den manglende juridiske kompetansen representerer et så stort rettssikkerhetsproblem:

  • "at Forbrukerrådet i saker hvor forliksrådsbehandling burde vært et godt alternativ, for eksempel fordi saken på grunn av ufravikelig lovgivning er opplagt, ikke kan anbefale forbrukeren å bruke forliksrådet fordi det er umulig å spå utfallet av en slik sak,
  • at forliksrådet uten begrunnelse og uten å vise til bevisførsel som trekker i en annen retning setter sakkyndige uttalelser til side fordi det motsatte er «sannsynliggjort»,
  • at forliksrådene har en tendens til å legge den profesjonelle parts vurderinger og oppfatninger (både med hensyn til juss og faktum) til grunn fremfor enkeltindividets, og advokatens fremfor den selvprosederendes.
  • at forliksråd ved å vise til at de uansett kan avsi dom og at en ytterligere prosess blir kostbar «presser» forbrukere til å inngå forlik som stiller ham dårligere enn hva han kunne krevd som følge av ufravikelig forbrukervernlovgivning,
  • at forliksrådet avsier dommer i strid med ufravikelig lovgivning,
  • at forliksrådet ikke gir gode nok eller overhodet ikke gir noen begrunnelse for sine dommer. Dette fører til at partene tidvis blir pålagt betydelige økonomiske krav (også i strid med ufravikelig lovgivning) uten noen som helst mulighet til selv eller med profesjonell hjelp å vurdere om det er hensiktsmessig å overprøve forliksrådets avgjørelse.""

Her peker forbrukerrådet på svært mange kritikkverdige forhold ved de norske forliksrådene. Til tross for dette ble det ikke gjort vesentlige endringer i forhold til forliksrådets mulighet til å avsi dom i den nye tvisteloven.

En annen part som det bør være hensiktsmessig å høre på er organisasjonen ”Juss-Buss” som tilbyr gratis rettshjelp, ofte til de svakeste i samfunnet. Juss-Buss hadde følgende uttalelse i forbindelse med den samme høringen:

 "Juss-Buss har meget blandet erfaring med forliksrådet. Dette gjelder kvaliteten på domsavgjørelsene, men også forliksrådets praksis med å presse fram forlik (jfr tvml § 282). Til tider har vi også opplevd at forliksrådets medlemmer har bedrevet noe som kan grense mot sjikane, med høyst upassende og unødvendige kommentarer mot sakens parter, og da særlig innklagede.»

Juss-Buss mener at forliksrådene bare bør gi veiledning om andre tvisteløsningsordninger. Reelt omtvistede krav bør heller avgjøres i tingretten etter småkravprosessen. Forliksrådsmedlemmene ser ikke sakene med friske øyne. De blir så vant med å se dårlig betalingsmoral hos klagemotparten at de lett blir inkassobyråenes forlengede arm."

 Juss-Buss påpeker at forliksrådene ofte blir benyttet som inkassobyråenes forlengende arm da forliksrådet over tid får forutinntatt holdninger ovenfor klagemotparten. Man lurer da gjerne på hva inkassobransjen synes om ordningen med forliksrådet. Her er et utdrag fra Norske inkassobyråers forening som representerer det store flertallet av den Norske inkassobransjen:

«For kreditorene vil det foreslåtte system føre til at man ofte vil bli stilt i valget mellom å akseptere å redusere et reelt sett uomtvistet krav for å oppnå forlik mot å måtte gjennomgå en større, tyngre og mer kostnadskrevende prosess. Å presse kreditor til forlik i disse sakene vil stride mot den alminnelige rettsoppfatning og redusere tilliten til rettsystemet. NIF advarer mot at man ved denne reformen kommer i en situasjon hvor kreditorene rutinemessig av forliksrådet vil bli tvunget til å ettergi deler av kravet for i det hele tatt få en avgjørelse. Dette vil føre til større tapsmarginer for norsk næringsliv, hvilket vil medfører økte produktpriser for den alminnelige forbruker.

 NIF ser at betenkeligheten ved at forliksrådet dømmer i saker hvor de strengt tatt ikke innehar den nødvendige juridiske kompetanse. Dette kan tilsi at forliksrådet generelt ikke bør ha domskompetanse. Imidlertid er NIF av den oppfatning at hensynet til effektiv rettshåndhevelse må gå foran hensynet til at alle avgjørelser skal være 100% materielt riktige.»

Inkassobransjen ser, slik vi tolker det, de samme problemene med faren for uriktige dommer men kommer så med sin konklusjon at effektiv rettshåndhevelse er viktigere enn rettssikkerheten. Kanskje ikke en helt uventet synsvinkel fra den kanten men det er allikevel bemerkelsesverdig at de er så åpne om sitt forhold til rettsikkerheten ovenfor ”skyldnere” som blir ”overkjørt” i forliksrådet.

Man blir sittende igjen med en avveining i forhold til hva som er viktigst i et samfunn. Retten til å få prøvd sin sak svært rimelig og effektivt for en ”domstol” med ”dommere” uten tilfredsstillende kompetanse. Eller større rettsvern for innklagede ved å avvikle ordningen med forliksrådet slik at en eventuelt rettslig prosess må bringes inn for tingretten med betydelig større kostnadsside, både til domstolen og for kostnader til advokater og forberedelser for begge parter.

Det er nok ikke et enkelt fasitsvar på hva som er det beste for samfunnet i den store sammenhengen men det er liten tvil om at det daglig avsies uriktige dommer i Norske forliksråd. Kan vi så leve med en ordning som indirekte aksepterer gjentatte uriktige dommer?

Vi minner om at forliksrådet.com er et privat nettsted som omhandler forliksrådet med relevante temaer og må ikke forveksles med noe offentlig nettsted med informasjon om forliksrådet.